Takk for maten

Norge har satt seg et mål om 50 prosent selvforsyning, men det gjøres ikke nok for å nå målet. Kaloriene vi spiser kommer 60 prosent fra utlandet – og ifølge Per Olaf Lundteigen er det ingen politikere som tør å si det høyt.

Per Olaf Lundteigen har vært 24 år på Stortinget, og kjenner norsk landbrukspolitikk inn og ut. I episoden går vi grundig inn i hva som egentlig styrer norsk landbrukspolitikk. Vi snakker om selvforsyningsgrad og kraftfôravhengighet, om forskjellen på drøvtyggere og enmaga dyr og hva det betyr for klimadebatten, og om jordbruksforhandlingene som system – hvorfor faglagene er for svake og mandatet fra Stortinget bevisst formulert vagt nok til å tolkes bort. Vi snakker om samvirkenes utvikling fra demokratisk bondekontroll til konsernmodell, om dagligvarekjedenes egne merkevarer som gradvis undergraver næringsmiddelindustrien, og om antibiotikabruk i norsk kylling og kalkun frem til rundt 2015. Underveis er vi også innom geopolitisk sårbarhet – kunstgjødsel via Hormuzstredet, kystflåtens systematiske svekkelse – og hva Sveits kan lære oss om hvordan norsk landbruk burde se ut.

Per Olaf Lundteigen er bonde, tidligere stortingsrepresentant for Senterpartiet i 24 år og forfatter. Han har arbeidet med landbrukspolitikk og organisasjonsliv siden 1975, ledet Norsk Bonde og Småbrukarlag, sittet i budsjettnemda for jordbruket og vært statssekretær. Han er en av de fremste stemmene for norsk matsikkerhet og desentralisert matproduksjon.

God fornøyelse!

Denne episoden er støttet av Northern Playground.
Som lytter av Takk for maten får du 10 % rabatt på nettbutikken www.northernplayground.no eller i butikk med koden takkformaten10.
Gjelder ut juni 2026.

Vegard Vigdenes er tidligere fulltids melkebonde fra Trøndelag og tidligere nestleder i Norges Bonde og Småbrukerlaget. Han er en av svært få som har vært på innsiden av jordbruksforhandlingene og er villig til å si høyt hva som faktisk skjer der.
For noen år siden sluttet han som fulltidsbonde på grunn av realiteten i økonomien, og fikk stor oppmerksomhet i norske medier. Nå driver han deltid ved siden av en fulltidsjobb, og samtidig fortsetter han å jobbe for bedre forhold for norsk mat og norske bønder.

God fornøyelse!

Hva gjør du hvis strømmen går i tre dager og du plutselig må forholde deg til maten i fryseren uten å vite hvordan du salter eller hermetiserer? For mange nordmenn – i by og på bygd – er svaret: ingenting. Vi har mistet den praktiske matkunnskapen som vi i generasjoner har hatt.
Anne Irene Myhr er leder i Norges Bygdekvinnelag, en organisasjon med over 12 000 medlemmer og mer enn 100 år på baken. Vi snakker om hva Bygdekvinnelag faktisk driver med i 2026, viktigheten av praktisk matkunnskap, matberedskap og levende bygder. Vi snakker om tradisjonsmat, og Anne Irene forteller om nettsiden norsktradisjonsmat.no med over 1000 oppskrifter der hver rett har sin egen lokalhistorie, om kampen for å få mat tilbake på timeplanen i norsk skole, og om hvorfor hun mener mattilberedning er et beredskapsspørsmål.

God fornøyelse!

02:32 Velkommen til Anne Irene Myhr
03:15 Hvem er Anne Irene og hvorfor er hun i Oslo?
04:14 Oppvekst på gård og veien inn i organisasjonsliv
05:52 Norges Bygde Ungdomslag og prosjektår i Oslo (1986)
07:27 Slik henger bondelaget, ungdomslaget og kvinnelaget sammen
13:34 Senterpartiet, kommunepolitikk og kvotering
17:26 Inn i styret i Norges idrettsforbund
21:27 Tilbake til landbruket og lederrollen i Bygdekvinnelag
33:59 Matkunnskap og ferdigmat: bygd vs. by
36:01 Den Gylne Omvei og lokale matprodusenter
37:27 Norsk tradisjonsmat-nettsiden og 1000+ oppskrifter
54:52 Pause, og så: beredskap på agendaen
55:13 Hva bør du ha hjemme hvis strømmen går?
56:32 Kurs i hermetisering og å ta vare på frossenvarer
01:01:00 Klimaendringer, sårbarhet og nabosamarbeid
01:13:00 Mat i skolen: skolekjøkken, matfag og politisk press
01:15:13 Bygdekvinnelag koker grøt på skolen i Sparbu
01:20:18 Frivillighetens rammebetingelser og organisasjonens fremtid
01:21:32 Internasjonal solidaritet og samarbeid med Guatemala
01:28:00 Kvinner i landbruket – en usynlig statistikk
01:30:41 Unge kvinner som forlater distriktene
01:41:00 Sødd fra Innherred – norsk mat i ett måltid
01:44:47 Avslutning

Norges fiskeflåte er blant verdens mest produktive – men det meste av den beste fisken vi drar opp av havet, forlater landet samme dag. Hva skjer egentlig mellom havet og middagsbordet ditt?
Johan Sigmundstad er daglig leder i Dundrun Seafood og har 20 år i fiskenæringen bak seg . Han har siden jobbet seg gjennom fiskedisker på Sørlandet, Vulkanfisk i Mathallen og Annis Pølsemakeri i Oslo, og driver nå en av Norges mest spesialiserte aktører innen sjømat til restauranter i Norge og utlandet.
Vi snakker om tørrmodning av fisk og ikejime – den japanske slaktemetoden som forlenger holdbarheten og gir bedre smak – og Johan forklarer hvorfor du aldri bør vaske fisken. Vi tar for oss logistikken bak norsk fiskeeksport: fisken som selges mens lastebilen ruller sørover mot Europa, og hva som faktisk skjer når det eneste ferske du finner i Rema-disken er fiskekaker formet som hjerter. Vi er innom fredningstider, sesong og kamskjell, diskuterer om fryst fisk er langt mer undervurdert enn vi tror, og Johan deler tankene sine om et nytt prosjekt rettet mot dagligvarekjedene.

God fornøyelse!

02:04 Skreimølja og rådet som satt
05:01 20 år i fiskenæringen
07:38 Oppvokst ved sjøen på Sørlandet
15:37 Til Oslo: Vulkanfisk i Mathallen
19:33 Tanker om oppdrettsnæringen
28:28 Tørmodning av fisk
30:49 Slik gjør du det hjemme
32:14 Aldri vask fisken
33:59 Hva utløpsdatoen ikke forteller deg
44:16 Ikejime – japansk slaktemetode
46:28 Dundrun og samarbeidet med fiskerne
01:01:39 Logistikk: fisken selges på veien sørover
01:06:49 Hvorfor eksporteres norsk fisk?
01:07:44 Fersk fisk i norske butikker
01:18:20 Fersk eller fryst – hva er egentlig best?
01:20:55 Magnetfrysing og fremtidens teknologi
01:22:23 Hva er egentlig Dundrun?
01:29:25 Klimaendringer og havet
01:30:19 Sesong, sjøkreps og kamskjell
01:31:44 Fredningstider og bifangst
01:38:36 Norsk sjømat i én rett

Bjørn Gimming er leder av Norges Bondelag, landets største bondeorganisasjon med over 60 000 medlemmer. I tillegg til det, er Bjørn bonde og driver med korn, ammeku og skog på en gammel familiegård sør for Halden, der han har drevet siden 2002. I denne episoden snakker vi om hva Bondelaget faktisk gjør, hvem de forhandler med – og hva som skjer i rommet på den andre siden av bordet.
Vi går inn i selvforsyningsgraden og hva som egentlig skal til for å nå målet om 50 prosent. Vi snakker om dagligvare og forbrukermakt, hvorfor vi spiser så lite lam til tross for at vi har bedre forutsetninger for det enn for kylling, om hvorfor norske grøntprodusenter sliter med å komme seg inn i butikkhyllene, og om det historiske inntektsløftet for bønder de siste årene – og hva som fortsatt gjenstår. Vi tar også opp samordning: en lite kjent velferdsordning som rammer spesielt kvinnelige bønder hardt
God fornøyelse!

00:02:09 Hvem er Bjørn Gimming00:04:35 Livet på gården i Østfold00:09:01 Veien inn i Bondelaget00:18:09 Hva er Bondelaget og hvordan er det organisert00:23:31 Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag00:27:46 Forhandlingsretten og strategien00:32:19 Hvem sitter på andre siden av bordet00:35:08 Politisk polarisering i landbrukspolitikken00:41:19 Styrken i det norske matsystemet00:45:38 Forbrukerens rolle og selvforsyningsmålet00:54:11 Situasjonen i norsk landbruk i dag00:57:19 Forbrukermakt og dagligvarekjedenes ansvar01:03:21 Kraftfôrimport og husdyrproduksjon01:07:26 Hvorfor spiser vi ikke mer lam og sau01:13:25 Frukt og grønt - produksjon og markedstilgang01:22:43 Matsvinn og kvalitetskrav01:27:20 De viktigste grepene for å nå 50 prosent selvforsyning01:30:32 Lønnsomhet og gjeld i jordbruket01:35:42 Inntektsløftet de siste årene01:43:13 Normering og effektivitetskrav01:48:53 Gårdsstørrelser og fremtidig struktur01:55:19 Rekruttering til landbruket01:58:07 Samordning og velferdsordninger02:03:37 Avslutning